Fullpakka opplegg i oktober resultere i en uoppdatert blogg fra tuttene i Asia, men nå var det sannelig på tide med en oppdatering! Å dette vil forhåpentligvis bli det mest innspirerende innlegget mitt sålangt. Hvis du er en av de som lurer på hvordan du med dine penger kan hjelpe alle de "stakkars barna i afrika" - LES videre om våre 4 dager med helt konkrete bevis på at misjonsalliansen her på Filippinene gjør en forskjell og de trenger din hjelp!!!!!!
(Vi over 1,50 måtte gjøre oss berett til å gå ned på kne for å komme inn i flyet)
Etter en turisttur til Singapore bar veien videre for å se på misjonsalliasens arbeid på Marinduque - en øy sør for Manila med ca 200.000 innbyggere. Øya er inndelt i 6 byer og x antall barangayer (småkommuner). NMAP startet arbeidet sitt på øya for ikke mange år siden og tilsammen er de innvolvert i 12 barangayer, fordelt på 3 av byene på øya. De har plukket de mest "fattigste" områdene, men vi så et mye større behov og de drømmer om å få lov til å hjelpe flere!
Hovedtanken bak misjonsalliansens arbeid er å innvolvere seg i barangayer og hjelpe dem til å stå på egne ben. Det vi så fint kaller "hjelp-til-selv-hjelp" Videre vil jeg bare legge ut mange bilder og forklare hva faktisk pengene som du som fadder gir, går til!
(For dere som ønsker å vite enda mer om hvordan NMAP arbeider gå inn på:
http://www.misjonsalliansen.no/her-jobber-vi/filippinene)
Vannforsyning
Denne vanntanken ble ferdig i august 2011. NMAP (du som fadder) bidro meg ca 22.000NOK (materiale). Vanntanken gir ca 500 mennesker rent drikkevann. Innbyggerne selv bidro med 8000NOK og de bygde den på dugnad. Vannet kommer fra en kilde mange km fra husene og arbeiderne har ikke akkuart flotte hjelpemidler! Her går det i muskelarbeid! En lignende tank er bygget i et annet barangay og en annen er underveis.
Grise-formering (Hug-rising)
Et morsomt og lærerikt prosjekt! 10 familier i et barangay får utdelt to smågriser og to purker. Tanken er at familiene skal ta hånd om grisene og når 4 blir til flere - gi videre til en ny familie. En gjennomsnittelig gris har to kull i året med ca 6-12 griser i hvert kull. Når den første familien har gitt 4 griser videre kan de fortsette formeringen og tjener penger! Jeg tror planen er at du som nordmann kan gi disse grisene i julegave til familier;)
Ta vare på naturen - den gir inntekt!
Mangrove-tree er en viktig del av naturen på filippinene. De bevarer dyrelivet og koral-livet i sjøen. NMAP sammen med mange andre sponsorer (deriblant staten) støtter dette prosjektet. Målet er å lage et dykkeparadis som kan tiltrekke seg turister. NMAP bruker mye av tiden på å lære de lokale i området om hvordan de tar vare på naturen. Kunnskapen må ned på barnenivå, f.eks: Ikke bæsj i vannet - det er ikke bra osv.osv.
Elephant Island - 6stjerners resort som tilhører øya. Problemet er at Marinduque ikke drar noen fordeler av resorten, det er drevet av koreanere og de skatter til Manila. Derav ideen om å ta vare på korallene og gi de rike hotelgjestene mulighet til å bruke litt penger på de lokale på øya:). Filippinene er et av de fineste plassene å dykke i verden og Marinduque er i utgangspunkt intet unntak (så lenge de skjønner at de må ta vare på naturen)!
Helsestasjoner
Levealderen her på Marinduque er 59år - dame og 62 år - menn ifølge guiden vår. - Den største dødsårsakene er slag, diabetes og tuberkulose.
- På hele øya har de 1 sykehus.
- 1 health-center i hver by (6stk) - Der eksiterer det 1 lege, 1 sykepleier og 5 jordmødre (lavere utdannet en sykepleiere i dette landet.
- Så er det 1 health-center i vært barangay, med ca 1 jordmor - 1 gang i uken + noen frivillige som får småkurser.
Staten er så håpløs at jeg fatter ikke at det er mulig. La meg ta et eks:
Staten støtter tuberkulose medisiner hvis man er smitter. MEN får å få disse medisinene må man ta røntgen for å bevise at man er syk. Siden det bare er 1 sykehus på øya og turen dit koster MASSE penger, får ikke menneskene denne behandlingen siden de ikke har råd til turen! Enkelte ganger må folk reise på sykehuset til Manila, fordi røntgenmaskinen ikke fungerer! NMAP jobber for å få staten til å støtte "stikk under huden" prøver slik at sykepleierne i alle byene kan ta disse prøvene og på denne måten redde MANGE liv!!!
En av MANGe helsestasjoner vi besøkte. På veggene ser du at i NOK har NMAP bidratt med ca 100.000. I tillegg bidrar de med utstyr til helsehjelpen. NMAP gir ikke direkte penger til barangayene, men materialer. Alt de forskjellige sponsorene bidrar med blir omgjort til penger som de skriver på veggene på hvert nybygg. Jeg har ikke tall på hvor mange slike bygg vi besøkte og tror ikke jeg overdriver når jeg snakker om flere millioner NOK som har satt sine spor på denne øya! Pengene kommer fra fadderordningen til misjonsalliansen! Du støtter ikke konkrete barn som de gjorde før, men et helt samfunn som trenger din hjelp for å bygge seg opp til å klare seg selv!
Kursing og seminarer!
Det som jeg ser på som kanskje den viktigste hjelpen vi kan gi til mennesker er kunnskap! Hvordan tenke langsiktig, hvordan ta vare på helsen, læren om budsjettering, markedsføring osv-osv. Mennesker i u-land har ingen kunnskap om det som vi fra vesten ser på som ren fornuft (fordi samfunnet vårt er bygd opp slik)! Her er prioritering å overleve fra dag til dag. Derfor bruker NMAP MASSE penger og ressurser på nettop dette området. Bildet er fra et kurs for de forskjellige lederne/volentørene fra hvert barangay - temaet var kartlegging av behov.
Her lærte de om kartlegging av familiene i sitt barangay. De tegnet barangayet sitt for hånd og satte nummer på alle familiene. Så laget de et prikkesystem for hver familie, på denne måten fikk de en oversikt over hva hver enkelt familie trenger. Det var alt fra næring i familien til om moren ammet barna (Typisk u-land å ikke se viktigheten av amming, ergo 0 kunnskap). De hadde ca 10 kategorier hvor de enten satt rød (veldig dårlig), gul (i utvikling), grønn (bra) eller blå prikk (ikke relevant eller at de ikke vet). På denne måten fikk de en enkel oversikt over hvor de skulle fortsette arbeidet.
Bilde av en kommune med 617 hustander, ca 6170 mennesker. Tilsammen i rommet antar jeg det var ca 6-7 forskjellige barangayer. Altså mangfoldige tusener som ble kartlagt. Etter min mening et fantastisk arbeid som vi i Norge nok hadde brukt pc til, men dette så veldig mye gøyere ut!
Kirkesamarbeid
Det er utrolig mange kirkesamfunner over hele filippinene og det er nettopp disse kirkene som bidrar som de største hjelpeorganisasjonene i landet, derfor blir det naturlig å samarbeide her. På Marinduque er det ikke mange evangeliske kristne menigheter, så NMAP har jobbet hardt for å oppnå et samarbeid med de katolske. Denne ungdomsgruppen er en miks av tre forskjellige kristne menigheter (evangeliske, katolske og en til som jeg ikke husker navnet på). De samarbeidet uten problemer - med et felles mål: Å hjelpe mennesker! Her kan vi i Norge lære MASSE!
Et nytt prosjekt denne ungdomsgruppen arbeidet med var denne bibliotekbussen. Poenget er å gi kunnskap til alle! Mange mennesker bor langt fra byene (oppi fjellene) og har ikke tilgang til bøker. I tillegg har de åpnet et bibliotek i en av byene. Det er bygd som et "hengeområde" spesielt med tanke på ungdom! Pluss masse-masse andre bra prosjekter!
Skole - uten utdanning --> ingen jobb
Forholdene er DÅRLIGE all over landet. Barna dropper ut av skolen som fluer. Hovedgrunnene er store avstander, penger og familieforventninger. Familien er avhengig av at barna bidrar med inntekt. Statestikk på Marinduque er som følger:
- 100 barn fullfører barneskolen.
- 60 av disse starter highschool (ungdomskole/videregående)
- 18 av disse igjen fullfører highschool.
- Mens 2 av disse starter på college (universitet) og langt ifra alle av disse 2 fullfører college.
= Det trengs et mye bedre skolesystem. Hjemme i Norge får vi en okey jobb selv uten utdanning! Her er du heldig hvis du får en supermarkedjobb med IKT-grad. Lønnen i supermarkedet er ikke akkurat norsk standard!
Bygget til høyre ble bygget dette året med sponsoring av NMAP. Vi besøkte MANGE skoler like som denne, dette var nok den flotteste av dem alle og takknemligheten fra rektoren til oss nordmenn var ubeskrivelig.
Et annet klasserom på samme skole - Her går preschool elevene. Rektorens drøm var å få skrapt nok penger sammen til å bygge et erstatningsbygg til dette. Med en temperatur på over 30 grader er ikke akkurat dette optimale forhold for læring. Jeg tipper at ca 50 barn er trøkt inn i dette skuret.
Fra et daycarecenter som har blitt sponset med masse nytt materiale og leker til barna. Nesten alle tingene var fremdeles ikke åpnet fordi når det regnet så ble de så fort ødelagt.
Grønnsaksfarm
4 familier har fått tildelt grønnsaker som de skal avle frem. Kravet fra NMAP var at familiene måtte ha en carabao som kunne pløye akårene. Det kunne føles litt urettferdig at NMAP gav dette til nettopp disse familiene, men så var avtalen at en hvis prosentandel av inntekten skal gå til å bygge et apotek i barangayet, dette vil jo alle dra nytte av. Nå koster det dem 60pesos (8kr) å dra til apoteket, dette er penger som flertallet ikke har!!! I tillegg når åkeren vokser skal flere familier bli innvolvert. Lignende prosjekter som dette har de flere plasser.
Lokale produkter
Oppi fjeller på Marinduque produsere de egne produkter. Som kokus-sukker (sunt), vinegard og diverse kunst av kokusnøtter. VI handla som gale! NMAP er med i prosessen med å utvikle disse produktene enda mer slik at de faktisk kan gjøre penger av det. Problemet er helt fraværende selvtillitt hos dette folkeslaget! Jeg drar meg i hele kroppen når jeg ser hvor lite tro de har på seg selv!!
Administrasjonskostnader?!
Også på Marinduque er de ansatte fullstappa med frivillige. Vi nordmenn (meg selv inkludert) er så opptatt av hvor mye prosent av pengene som går til administrasjon i de forskjellige hjelpeorganisasjonene ute i verden. Så plukker vi den som har lavest prosent! Tenk deg om to ganger kjære!!!!! Ja, utsendingene og de hovedansatte i NMAP får lønn, men hvorfor skulle ikke jeg støtte denne lønnen? De gjør en FANTASTISK jobb og det er håndplukkede mennesker som sitter i "styret". De er virkelig egnet til jobben! I tillegg har de et hav av frivillige under seg igjen, som har en stor brann i hjertet etter å hjelpe, men kanskje ikke alltid er like kompetente til å se hva som faktisk trengs! Nødvendigheten av å ha skikkelige folk som styrer skuta er alfa og omega! Hvem er vi som dømmer? Hadde du hatt mulighet til å reise ut som utsending uten lønn? Selv med lønn gidder vi ikke løfte rompa ut av godstolen!
Ja, sjekk organisasjonene før du gir, men gjør en grundig sjekk!! Nå kan ikke jeg med hånden på hjertet si at jeg vet hvor hver penny du gir til misjonsalliansen går, men jeg tørr å si at uansett hvilket ledd pengene går til, så går det til en fantastisk god sak og det utgjør en STOR forskjell for menneskene her på filippinene. 
Ta steget opptil første steg på stammen og gjør en forskjell for dine medmennesker ute i verden!!!!!!!
Bli fadder i misjonsalliansen eller andre organisasjoner du stoler på! Du kan ha flere fadderbarn, støtte konkrete prosjekter her på Marinduque (http://www.misjonsalliansen.no/hva-kan-du-gjoere/stoett-prosjekt) eller andre deler av verden!
¨
